Mange haglejegere gleder så nå til høstens vakreste eventyr. Dager langt på heia eller i fjellet, med termosen, hagla og kanskje en bikkje, på jakt etter skogsfugl og rype. Slike turer som dette er det mangle lever for. Opplevelsen, adrenalinet, slitet og lykkerusen når man lykkes er historieskapende øyeblikk. Vi hører støtt og stadig om skogsfugljegere som kommer innom butikken og forteller om opplevelsene sine. Dog er det ikke alle historiene som ender med felt fugl. Mange kan gjerne fortelle om skogsfuglen som kom da man ikke ventet det, og fløy like fint selv etter att det er skutt to hagelbyger etter fuglen. Frustrert jeger sitter igjen med intet annet enn følelsen av mangel på trening og tomhylser i lomma.

For å gjøre kort prosess på hvorfor hagleskytterne ikke treffer så er det bare en ting som det bunner ut i. Det er den samme gamle treningen på banen og tørrtreningen i stua som er bortprioritert. Mange velger å skylde på utstyret, men med nok trening hadde man identifisert feilene som oppstår ute i felten. Andre jegere mangler erfaringen på hvordan holde på flyvende vilt, og hvor mye man skal være foran viltet. Felles for alle disse unnskyldningene er at det er i treningen og bruken av utstyret at gevinsten ligger.

Noen jegere velger å stå hjemme å tørrtrene og klikke med hagla. Dette er rimelig og er lavterskel for å tørrtrene med hagla. Når man tørrtrener med hagla kan man ha flere momenter man velger å fokusere på, oftest velger man å fokusere på montering og holde svingen gjennom avtrekket. Montering er noe man trener ved å ta opp hagla rolig og se at man får god kontakt med hagla og at stokken er riktig plassert i skuldergropa. Når man ser at monteringen gjøres riktig kan man øke tempoet og se til at dette går på rent muskelminne og at monteringen skjer så smidig og automatisk som mulig. Når monteringen er i boks kan man videre fokusere på svingen og avtrekket. Dette kan man trene på ved å stå i et rom og trene på monteringen og sikte langs listene i taket eller andre tydelige linjer. Fokuset her er at siktepunktet skal følge en linje og kan også trene på at det skal komme et avtrekk uten at hagla skal stoppe opp. På denne måten kan man få en jevn sving og avtrekket kommer naturlig.

For å gjøre jegeren til en bedre skytter er det å anbefale å trene så likt som jaktsituasjonen som mulig. Som fuglejeger trenger man ikke å stå med rypesekken på ryggen for å trene, men ved å bare bruke jakthagla når man er på banen hjelper til med selvtilliten og erfaringen med hagla. Dette er typisk tilliten du trenger til hagla når du ser at fuglen kommer kanskje plutselig på deg, eller fra en vinkel du ikke var forberedt fra. Får man inn jevnlig med trening har man det ekstra av kontroll og selvtillit til å treffe selv når forholdene ikke er helt optimale.

Ved å tørrtrene på hagla trenger man ikke stort med utstyr. Det viktigste er å benytte seg av klikkpatroner slik at tennålen slår imot en fjærbelastet tennhette. Tennålen er designet for å ha noe å slå imot og ved tomt kammer kan man få en situasjon hvor tennålen enten knekker helt, eller delvis. Dette resulterer da i enten klikk, eller man kan ha en hagle som klikker av og til. Begge deler er svært uheldig og er gjerne ikke noe man oppdager før man står milevis på fjellet.

Ønsker man å komme seg ut på skytebanen for å trene på leirduer er dette en veldig fin trening som viser momentant om man er på eller ikke. Skytebanene er dog ikke alltid like lett å finne. Best mulighet for å finne din nærmeste skytebane er på njff.no og herifra velge ditt lokallag. Mange lokale lag er gode på å beskrive hvor skytebanen ligger og vise til når det er trening på banen. Enkelte andre lokale lag kan ha overført all informasjonen sin til en side på facebook så her kan det også være verdt en titt om du ikke finner informasjon i første omgang.

For mange jegere er det å reise ut på trapskyting det som er den årlige trening. Her får man god trening i typiske situasjoner som kommer gjerne ved jakt med hund. Du som skytter står bak kastemaskinen og roper ut en due om gangen. Leirduene kommer så ut fra en ukjent vinkel fra kastemaskinen og flyr +/- 45 meter. Skytteren har her ett skudd på å skyte duen. Her får man kjenne på viktigheten med å holde svingen i hagla når du skyter og gjennomføre bevegelsen selv etter at skuddet er gått. Mange skyttere ser her også viktigheten med å trene når dua kommer rett venstre eller rett høyre. Dette utfordrer deg til å lese dua med å se hvilken retning dua kommer og ta en rask vurdering på hvordan du holder før du trekker av.

Etter at man har skutt på en due er det nestemann på standplass sin tur, og etter at man har skutt på fem duer rullerer man standplass mot høyre for å skyte fem nye duer fra den nye standplassen. Står man på siste standplass og skal tilbake til første standplass, går man bak skytterne til første standplass. Når dette gjøres er det standard etikette å vente med å rope ut duen til skytteren er på standplassen sin, dog er ingen regel om dette. Etter at man har skutt 5 skudd fra alle standplasser tar skytebanelederen en rask visitasjon av våpen for å forsikre at alle sine våpen er tomme for ammunisjon. Etter at skytebaneleder har godkjent våpenet kan man trekke av standplass og bevege seg fritt med knekt våpen / åpent kammer.

I sporting får man trene på leirduer som kommer i andre retninger enn hva man har gjort i trap. I sporting forholder man seg til 6 ulike kastere som står på alle ulike steder rundt om i lendet. Kasterne kan kaste duer i alle retninger, mot deg, fra deg og fra høyre eller venstre. Hver enkelt kaster er merket med en bokstav fra A – F eller tall 1-6, og man får vite hvilken kaster som kommer til å kaste før man roper ut duene. Som skytter har du her 2 skudd på hvert utrop og det kan enten komme en eller to leirduer ved utropet.

I sporting kan man ha tre ulike oppsett på kasterne og man kan enten rope ut en eller to duer. Om man skyter to duer, kan kasterne enten være satt opp med «or» (on report) eller «simo» (simultan double). Får man oppgitt at duene kommer «OR» vil det først bli kastet ut en due, når man da skyter etter første due vil neste due bli kastet ut fra den andre kasteren. Den andre kasteren kan utløse duen 0 – 3 sekunder etter at første skudd er løsnet. Blir det oppgitt at duene kastes ut «simo» blir begge duene kastet ut samtidig når du roper dem ut. Skytteren kan ikke skyte to skudd på den samme leirduen. Etter at alle skyttere har skutt en serie rullerer man har skutt programmet til den standplassen ferdig.

Mange skyttere og jegere er glad i å trene på leirduene hjemme. Her er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan få til. Mange benytter seg av en enkel og rimelig håndholdt leirduekaster. Her setter man inn en og en leirdue og kaster denne ut ved å en fast bevegelse. Dette er en kaster som krever at man minst er to personer som skyter samtidig. Vi anbefaler at skytter står til høyre for kasteren da det er fort at leirduene blir kastet sent og ut til venstre om man ikke får nok fart i håndleddet. Det å stå å kaste på denne måten er fin måte å trene på da ingen duer vil komme noen gang helt likt, hverken i retning, høyde eller fart. Det finnes mange morsomme alternativ for å gjøre denne utkasterjobben lettere uten at dette er den store investeringen.

Som en ren sommeraktivitet er lerdueskyting både en morsom aktivitet og er noe som er med på å forberede deg som jeger til jakta. Man får trent på avtrekk, sving og rekylopptak, og ved bom er det viktig at man følger dua gjennom hele flyvingen for å maksimere treningen. Leidueskytingen er noe alle kan være med på og er en veldig fin publikumsvennlig sport. Man kan fint stå i bakgrunnen og følge med og se treff momentant. Dette er med på å gi enorm mestringsfølelse både for nye skyttere og erfarne når man får inn treff etter treff.